Norge har mye åpen geodata. De fleste vet ikke at den finnes.
Kartverket, Statistisk sentralbyrå (SSB), NVE og andre offentlige etater publiserer enorme mengder geografiske data gratis. Boligpriser, skoleplasseringer, elbil-ladestasjoner, høydedata, verneområder, inntektsnivåer. Alt offentlig, alt tilgjengelig.
Problemet er oppdagbarhet og brukbarhet. Rådataen finnes, men den er begravd i API-er og flat-filer som krever teknisk kunnskap å bruke. Datakart er svaret på et enkelt spørsmål: hva skjer hvis du tar den dataen og rett og slett legger den på et kart?
Ingen betalte API-er. Bygg på det som allerede finnes.
Begrensningen var også poenget. Alle datakilder måtte være gratis og åpne. Kartverket for geografiske grunndata, SSB for statistikk, NVE for hydrologisk og energirelatert informasjon, MET.no for værdata, OpenStreetMap for infrastruktur.
Stacken gjenspeiler den samme filosofien: Next.js og React som applikasjonslag, Leaflet for kartvisning, Recharts for visualiseringer, Tailwind og shadcn/ui for grensesnittet. Hostet på Vercels gratisplan. Dataoppdateringer varierer fra statiske build-time-filer til sanntids WebSocket-tilkoblinger.
- A
Start med dataen, ikke grensesnittet
Hvert kart startet med ett spørsmål: hvilke data finnes om dette emnet, og hvilket format er de i? Kartverket, SSB, NVE, MET.no og OpenStreetMap har alle ulike API-er, oppdateringsfrekvenser og datastrukturer. Å forstå det først formet alt annet.
- B
Bygg statisk der det er mulig, live kun der det betyr noe
Det meste av data hentes ved build-time til statiske filer. Sanntids WebSocket-tilkoblinger er forbeholdt data som faktisk endres. Som tilgjengelighet på elbil-ladestasjoner. Resultatet er rask lasting og lave kostnader.
- C
Ett kart, ett spørsmål
Hvert kart er avgrenset til ett spørsmål. Boligpriser i dette området. Elbil-ladere langs denne ruten. Skoler i denne kommunen. Å holde omfanget stramt betyr at kartene faktisk svarer på noe i stedet for å overvelde.
Elleve kart live. Null månedlig kostnad.
Elleve spesialiserte kart som dekker boligpriser, skoler, helsetjenester, energiinfrastruktur, elbil-ladestasjoner, fjellhytter, høydedata, inntektsnivåer, verneområder, kommunale kostnader og inflasjonsdata. Hvert kart svarer på ett konkret spørsmål om Norge ved hjelp av bare offentlig data.
Prosjektet beviser et poeng om hva som er mulig når man behandler offentlig data som en reell ressurs. Ikke bare et API-endepunkt, men et fundament for nyttige ting.
Interaktive kart bygget utelukkende på gratis, åpne norske geodata. Ingen betalte API-er, ingen autentisering.
Noe av det jeg lærte
Dette var et prosjekt hvor jeg egentlig bare tenkte å se hva som var mulig for meg som designer å få til. Det viste seg å være ganske mye. Det har vært utrolig lærerikt å få til mer av det tekniske aspektet med utvikling. Men, jeg faller litt tilbake til påstanden min om at det nå er enda viktigere å forstå at det man utvikler faktisk gir en verdi. Når det er så enkelt å legge til nye funksjoner, er det kritisk for løsningen at man vet at det faktisk løser et problem.
Konkrete lærdommer- Å jobbe med kartdata var utrolig kjekt.
- Det fantes så mye mer åpen data enn hva jeg trodde.
- Husk å holde igjen. Ikke alt man vil ha med har en verdi.